C                     Dm
� lengta ofte utover te Mjelle,
    G                              C
n�r vinter'n kommer krypan kald og kvit.
     Am                             D
F�rr stranda ligg s� still oppunder fjellet,
   G                           C
og anna folk tar sjelden turen dit.
    C                         Dm
Der kan � g� og dr�m m� bort aleina, 
   G                          C
om tie som f�rr alttid e f�rr bi.
    Am                           D
Der kan � finn m� rare skjell og steina; 
Fm                       C
kver og en, et st�kke poesi.

Og sanda e s� mjuk og fin p� Mjelle, 
som balsam f�rr en bygutts s�re bein.
Selja lyse gr�nn i ly av fjellet, 
og lufta e s� velsigna rein.
Der kan � ligg og mys mot Lofotveggen 
som heng lengst nord i havet lysebl�.
Der lar � mygga sug s� m�tt p� leggen, 
du m� ha v�rt der f�rr � kunn f�rrst�.

Og sj�l n�r nordvinden sl�r s� vrang p� Mjelle, 
s� gjer det sjelefred og helsebot.
F�rr sm�bekkan som stupe blindt fra fjellet, 
de landa alltid rygt ved fjellets fot. 
Og b�lgan som bryt br�tt oppetter stranda, 
de trekk s� stilt tebake kver en gang.
Ja, Mjelle e f�rrskjellig fra alt anna, 
sj�l kr�keskrikan har en vennlig klang. 

Hvis alle hadde funne s� et Mjelle, 
ei stille strand som fylte dem med fred. 
Der de kunn sett s� ned i ly av fjellet, 
og tenk igjennom tingang en gang te.
S� hadde kanskje verden v�rt en anna, 
og sinte rop blitt overd�vd av sang, 
de trekk s� stilt tebake kver en gang.

http://www.youtube.com/watch?v=ieMgXA9UXg0